Hjernerystelse hos barn og ungdom
Hjernerystelser, en form for mild traumatisk hjerneskade, representerer en betydelig folkehelseutfordring, spesielt hos barn og ungdom. Disse skadene oppstår som følge av direkte eller indirekte kraft mot hodet, noe som fører til en forstyrrelse av normal hjernefunksjon. Hjernerystelser blir stadig mer anerkjent som vanlige skader blant barn og ungdom, særlig de som deltar i idretts- og fritidsaktiviteter. Ifølge Fried et al. (2022) er vedvarende kronisk hjernerystelses syndrom (PCS) – karakterisert ved symptomer som varer utover forventet restitusjonstid – både utbredt og underdiagnostisert hos barn etter en hjernerystelse. De fremhever at et betydelig antall barn med milde traumatiske hjerneskader opplever symptomer i flere måneder, noe som potensielt kan hemme deres kognitive, fysiske og emosjonelle utvikling. Ledoux et al.(2024) understreker også det brede spekteret av hjernerystelsestilfeller, inkludert både idrettsrelaterte og ikke-idrettsrelaterte hendelser hos barn i alderen 5 til 12 år. Utfordringen med tidlig identifikasjon og intervensjon for PCS understreker det kritiske behovet for bedre diagnostiske verktøy og økt bevissthet blant omsorgspersoner og helsepersonell.
Hjernerystelse og dens innvirkning på hjerneutvikling
En hjernerystelse involverer komplekse nevrobiologiske prosesser, inkludert metabolske, strukturelle og funksjonelle forstyrrelser. Kaila N. Parker et al.(2021) utdyper hvordan traumatiske skader på den utviklende hjernen, spesielt når de kombineres med tidlig livsstress, forsterker nevrologiske sårbarheter. Hjernerystelse forårsaker strekk i nervefibrene og mikrostrukturelle skader som forårsaker forstyrrelser i nevral kommunikasjon. Dette utløser en kaskade av metabolske forstyrrelser, inkludert en energikrise der tilførselen og etterspørselen etter glukose i hjernen er i ubalanse. Denne type forstyrrelse kan være spesielt skadelig for barn og ungdom, når de er under viktige utviklingsstadier.
Avbrudd i nevronale kretsløp som støtter eksekutive funksjoner, hukommelse og sensorisk integrasjon kan få langsiktige konsekvenser. Interaksjonen mellom mekanismene ved post-hjernerystelsesskader og multisensorisk prosessering ble undersøkt av Sarno et al. (2009). Studien deres viste at traumatiske hjerneskader forstyrrer integrasjonen av sanseinntrykk (f.eks. syn, berøring og hørsel), noe som svekker reaksjonstiden og den generelle sensorimotoriske koordinasjonen. For barn og ungdom kan slike svekkelser hindre skoleprestasjoner, sosiale interaksjoner og fysiske aktiviteter, og understreker behovet for intervensjoner som retter seg mot disse utfordringene.
Symptomer på kronisk-hjernerystelses syndrom
Kronisk hjernerystelses syndrom hos barn og ungdom manifesterer seg gjennom en rekke kognitive, fysiske og emosjonelle symptomer. Fried et al. (2022) kategoriserer disse symptomene i tre hovedgrupper:
- Somatiske (f.eks. hodepine, svimmelhet og tretthet).
- Kognitive (f.eks. vansker med hukommelse og konsentrasjon).
- Emosjonelle (f.eks. irritabilitet, depresjon og angst).
Ledouxet al. (2024) bemerker at gjenopprettingsforløpene for disse symptomene varierer, med noen barn som blir bedre innen uker, mens andre opplever langvarige effekter. Variasjonen i symptomene og restitusjonstidene gjør at diagnoser og behandlinger må tilpasses individuelt.
Skreddersydd nevrologisk rehabilitering
Rehabilitering skreddersydd for de spesifikke behovene til barn og ungdom med PCS har vist seg å redusere risikoen for langsiktige konsekvenser. Carrick et al. (2015) viser til effektiviteten av en individuell og nyskapende behandling som kombinerer hjerne- og vestibulær rehabilitering. Selv om studien deres fokuserte på krigsveteraner med PTSD, er prinsippene for tilpasset nevrologisk rehabilitering svært relevante for barn.
Målrettede terapier som adresserer vestibulære dysfunksjoner, balanseproblemer og kognitive utfordringer kan fremskynde restitusjon og forbedre livskvaliteten. Ved å integrere funnene fra Sarno et al. (2009), bør rehabiliteringsprogrammer også prioritere multisensorisk integrasjon for å gjenopprette sensorimotorisk koordinasjon. For eksempel kan øvelser som stimulerer syn, berøring og hørsel bidra til å gjenoppbygge nevrale forbindelser som er forstyrret av en hjernerystelse.
Brain Camp spesialiserer seg på å undersøke og tilpasse nevrologisk rehabilitering for personer i alle aldre som lider av vedvarende kronisk hjernerystelsessyndrom. Målet med vår skreddersydde rehabilitering er blant annet å lære hjernen å samkjøre og bearbeide forskjellige sanseinntrykk på en bedre måte slik at hjernen lettere klarer å utføre sine oppgaver uanstrengt. På denne måten kunne gradvis forbedre pasientens toleranse til aktivitet og sanseinntrykk før symptomene utløses eller forverres slik at en får tilbake sin livskvalitet og kan delta som normalt i livet.
Rehabiliteringsopphold hos oss har hjulpet pasienter fra hele Europa med vedvarende kronisk hjernerystelse syndrom og andre nevrologiske tilstander.
