Hjernerystelse - Hva skjer med hjernen? DEL 2
Som vi innledet med i del 1 av denne artikkelen viser forskning at de primære funksjonsforstyrrelsene forårsaket av en hjernerystelse gir en dominoeffekt av funksjonsforstyrrelser i både ytre (kortikale) og indre (subkortikale) deler av hjernen. Inkludert deler av hjernen som er involvert i bearbeidelse og samkjør av flere sanseinntrykk samtidig (multisensorisk integrering), som har ansvar for å synkronisere aktivering av flere forskjellige sentre med forskjellige egenskap i hjernen samtidig for å utføre både fysiske og kognitive oppgaver (kryssmodalaktivering), samtidig som både kortikale og subkortikale områder som normalt ikke blir aktivert ved bestemte gjøremål aktiviseres hos mennesker som har pådratt seg hjernerystelse og mild traumatisk hjerneskade. Forskning har vist at forstyrret synkronisering mellom hjernens mottagelse av sanseinformasjon og produksjon av motoriske signaler, resultere i nedsatt nevroplastisitet og læring. Dette er en av årsakene til at det er vanskelig å finne effektiv behandling som kan redusere symptomer og forbedre livskvaliteten hos barn og voksne med kronisk hjernerystelsesyndrom, post-commotio syndrom.
Funksjon og funksjonsforstyrrelse i ytre og indre delene av hjernen.
For å få en bedre forståelse for hva som skjer i hjernene ved en hjernerystelse og hva som er årsaken til den brede symptombelastningen man får ved hjernerystelse og post-commotiosyndrom, må vi gå gjennom funksjonene til noen av områdene i hjernene og hva som skjer med dem ved et hodetraume. Det er ikke så viktig å huske eller forstå alle detaljene i denne gjennomgangen, men vi må gå gjennom disse områdene i hjernen og funksjonene for å få en bedre forståelse for det «store bildet» over hva som skjer med hjernen ved en hjernerystelse og hvorfor post-commotiosyndrom forårsaker en så bred symptombelastning.
Superior colliculus
Superior colliculus er en viktig struktur i hjernestammen for bearbeidelse og samkjør av forskjellige sanseinntrykk samtidig (multisensorisk integrering), og er viktig for å sørge for synkronisert aktivering av flere forskjellige sentre med forskjellige egenskap i hjernen samtidig for å utføre både fysiske og kognitive handlinger (kryssmodal kommunikasjon). Hos mennesker med post-commotiosyndrom viser forskning at det er en redusert respons i superior colliculus, noe som føre til forstyrrelse i hvordan hjernen samkjører og integrerer visuell informasjon, bevegelses informasjon fra muskler og ledd, bevegelses informasjon fra balanse organet i det indre øret, og auditiv informasjon som språk og lyder fra omgivelsene våres. Dette forstyrrer både funksjoner som påvirker motorikk, orientering og konsentrasjon og oppmerksomhet.
Superior colliculus har også viktige funksjoner som er involvert i blikkkontroll og finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser. Nedsatt funksjon i superior colliculus kan dermed også gjøre det mer utfordrende å orientere seg visuelt, og mer utfordrende og utmattende å gjørekonsentrasjonsarbeid som belaster blikket, inkludert å lese.
Corpus callosum
Corpus callosum er den største samlingen av nervefibre som forbinder høyre og venstre hjernehalvdelene med hverandre og spiller en sentral rolle i kommunikasjonen mellom disse to hjernehalvdelene. Disse nervefibrene fungerer som kommunikasjonsbroer, og overfører informasjon mellom de to hemisfærene, noe som muliggjør koordinert og integrert fungering av hjernehalvdelene. Forskning fra 2019 med diffusjonstensoravbildning (DTI) viser at mennesker med kronisk hjernerystelse syndrom, post-commotio syndrom, har forstyrret sammenkoblinger og integritet i corpus callosum. Disse funksjonsforstyrrelsene er med på å redusere blant annet kognitiv ytelse. Spesielt innen arbeidsminne, oppmerksomhet og prosesshastighet.
Prefrontal cortex
Prefrontal cortex har viktige funksjoner som er involvert i å sørge for gode kognitiv evner, beslutningstaking og arbeidsminne. Prefrontalcortex kommuniserer også med deler av hjernen som styrer motorikk og samler inn forskjellige sanseinntrykk som er viktige for planlegging, organisering, igangsetting og koordinering av komplekse bevegelser som involverer flere kroppsdeler og sansesystem. Inkludert primære motoriske cortex, premotoriske cortex, supplementære motoriske område, primære og sekundære visuelle områder, posterioreparietale cortex, somatosensoriske cortex, og det vestibulære cortex. God funksjon i prefrontal cortex og god kommunikasjon med de andre områdene i hjerne er essensielt for blant annet smidig og uanstrengt øye-hånd og øye-fot koordinasjon, tilpasse motoriske bevegelser og reaksjoner til endringer i omgivelsene, og for å kunne utføre motoriske bevegelser samtidig som det er kognitive utfordringer.
Hos mennesker med post-commotio syndrom er det påviste nedsatt aktivitet i prefrontal cortex og forstyrret kommunikasjon med andre områder i hjernen. Dette bidrar til konsentrasjonsvansker, nedsatt kognitiv funksjon, nedsatt reaksjonsevne og presisjon ved komplekse motoriske utfordringer som for eksempel øye-hånd koordinasjon og multitaske ved motoriske utfordringer.
Superior parietal cortex
Superior parietal cortex er involvert i viktige funksjoner for å integrere sensorisk informasjon (inkludert bevegelsesinformasjon fra ledd og muskler, og balanseorganet i det indre øret), sørge for god rom og bevegelsesorientering, og opprettholde god oppmerksomhet. Alle disse funksjonene er viktige for å sørge for god og uanstrengt motorikk og bevegelsesevne, og kognitive og eksekutive evner.
God kommunikasjon mellom superior parietale cortex og blant annet primære motor cortex, premotor cortex og supplementære motor områder, frontale øyefelt, primære og sekundære somatosensoriske cortex, temporoparietal og vestibulare cortex er viktig for smidige og kontrollerte bevisste bevegelser med kroppen, planlegging og koordinasjon av komplekse og sekvensielle motoriske handlinger, finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser og samkjøre målbevisste øyebevegelser med bevegelser med andre kroppsdeler, høyere kognitive funksjoner som beslutningstaking og forståelse av andres intensjoner og overbevisninger, og orientering over bevegelse og rom.
- Primære motorisk cortex er hovedsakelig ansvarlig for utførelsen av bevisste motoriske bevegelser.
- Premotor cortex og supplementær motorisk område er involvert i planlegging og koordinering av mer komplekse, sekvensielle motoriske handlinger.
- Frontal øyefelt er involvert i styring av øyebevegelser, som er kritiske for visuell oppmerksomhet og øye-hånd koordinasjon.
- Prefrontal cortex er viktig for høyere kognitive funksjoner som beslutningstaking, arbeidshukommelse og oppmerksomhetskontroll.
- Primær og sekundær somatosensorisk cortex er ansvarlige for å behandle informasjon om berøring, trykk, smerte, temperatur og kroppsposisjon(proprioception), som alle er kritiske for motorisk kontroll.
- Temporoparietal junction (TPJ) er involvert i flere aspekter av kognisjon, inkludert teori om sinn (forståelse av andres intensjoner og overbevisninger), oppmerksomhet og romlig prosessering.
Flere studier viser at hjernerystelse kan føre til aktivitetsforstyrrelser og endringer i konnektiviteten i superior parietal cortex hos pasienter med post-commotiosyndrom. Disse funksjonsforstyrrelsene i superiore parietale cortex kan bidra til blant annet nedsatt balanse og koordinasjon, nedsatt finmotorisk kontroll overkomplekse motoriske bevegelser med kroppen og andre kroppsdeler, nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon av målbevisste øyebevegelser som er viktig for blant annet lese og visuell orientering, vansker med høyere kognitive utfordringer, og vansker med romlig orientering.
Temporal cortex
Temporale cortex spiller en nøkkelrolle i prosessering og forståelse av visuell og auditiv informasjon, men dens rolle i behandling av bevegelsessignaler fra balanse organet i det indre øret og fra ledd og muskler er mindre direkte og mer kompleks. Temporale cortex mottar:
- Visuell informasjon: Deler av temporale cortex, spesielt de områdene kjent som den ventrale strømmen eller "hva" -banen, er involvert i objektgjenkjennelse og ansiktsgjenkjennelse.
- Auditiv informasjon: Temporale gyrus inneholder primære og sekundære auditive cortexer, som prosesserer og tolker lyder.
- Vestibulær informasjon (bevegelses informasjon fra balanseorganet i det indre øret): Selv om det vestibulære systemet primært sender informasjon til områder som parietale cortex, thalamus og cerebellum, kan temporale cortex bli involvert i mer kompleks bevegelses utfordringer og integrasjon av denne bevegelses informasjonen. Spesielt i forbindelse med hukommelse og romlig orientering.
- Proprioseptiv informasjon (bevegelses informasjon fra ledd og muskler): Propriosepsjon, eller oppfatningen av kroppens posisjon og bevegelse, behandles hovedsakelig av områder som som atosensorisk cortex og cerebellum. I likhet med vestibulær informasjon, kan temporale cortex bli involvert ved komplekse bevegelses utfordringer og integrasjon av denne informasjonen, spesielt i forbindelse med hukommelse og romlig orientering.
Mens temporale cortex direkte bearbeider visuell og auditiv informasjon, har dette området også viktige funksjoner involvert i bearbeidelse, samkjør og tolkning av bevegelses informasjon fra balanseorganet i det indre øret og bevegelses informasjon fra ledd og muskler ved komplekse bevegelses utfordringer som også krever kognisjon. Som for eksempel når man går i ulent terreng og man må være visuelt årvåken og planlegge bevegelsene før man utføre dem samtidig som man må kunne stoppe igangsatte bevegelser ved uforutsett farlig terreng. Og ved øye-hånd og øye-fot koordinasjon som også utfordrer konsentrasjon og impuls kontroll samtidig. Som for eksempel når man skal ta imot en ball med hendene eller føttene, eller skrive samtidig som man konsentrer seg for å få med seg innholdet i et møte eller forelesning.
Temporal cortex har også viktige roller for hukommelsen vår. Både visuellog auditiv hukommelse.
- Visuelt minne: Temporale cortex, spesielt strukturer i den medialetemporale lappen som hippocampus og omkringliggende områder, er viktig fordannelse og integrering av visuelt minne. Når vi oppfatter visuell informasjon, som objekter, ansikter eller omgivelser, gjennomgår den en initiell prosessering i primære visuelle cortex og beveger seg deretter videre til områder for mer kompleks bearbeidelse og forståelse av visuelle inntrykk, inkludert temporale cortex. Innenfor temporale cortex finnes det spesialiserte regioner, som for eksempel inferotemporal cortex, som prosesserer og analyserer komplekse visuelle stimuli. Disse områdene er ansvarlige for gjenkjenning og lagring av visuelle trekk, som form, farge, tekstur og romlige forhold. For eksempel hjelper temporale cortex med å identifisere kjente ansikter, objekter og steder. Videre er forbindelsene mellom temporale cortex og hippocampus avgjørende for systematisering og integrering av visuelle minner. Hippocampus mottar prosessert visuell informasjon fra temporale cortex og integrerer den med andre situasjonsbestemte detaljer for å danne episodiske minner. Disse minnene er gjenhentingen av spesifikke hendelser eller opplevelser knyttet til visuelle stimuli.
- Auditivt minne: På samme måte som visuelt minne er temporale cortex involvert i prosessering av auditivt minne. Primære auditive cortex, som ligger innenfor temporale cortex, mottar lydinformasjon fra ørene og utfører initiell prosessering, som frekvens- og intensitetsanalyse. Etter hvert som den auditive informasjonen beveger seg gjennom den auditive banen, når den høyere auditive områder i temporale cortex. Innenfor den temporale cortexen finnes det spesialiserte regioner, som for eksempel superior temporal gyrus, som er involvert i kompleks auditiv prosessering og dannelse av minner. Disse områdene hjelper med gjenkjenning og lagring av auditive trekk, som tonehøyde, rytme, klang og språkforståelse. For eksempel hjelper den temporale cortexen med å gjenkjenne kjente stemmer eller melodier. Videre spiller forbindelsene mellom temporale cortex og hippocampus en viktig rolle i dannelse av auditive minner. Hippocampus integrerer den prosesserte auditive informasjonen fra temporale cortex med andre relevante kontekstuelle detaljer, som emosjonell betydning eller tilknyttede hendelser, for å danne episodiske minner.
Oppsummert er temporale cortex sammen med sine spesialiserte områder og forbindelser til blant annet hippocampus, essensiell for prosessering, gjenkjenning og lagring av visuelt og auditivt minne. Den gjør det mulig for oss å oppfatte, gjenkjenne og huske kompleks visuell stimuli og auditiv informasjon, slik at vi kan danne detaljerte og meningsfulle minner om verden rundt oss. Samtidig har temporale cortex også viktige funksjoner involvert i bearbeidelse, samkjør og tolkning av bevegelses informasjon fra balanseorganet i det indre øret og bevegelses informasjon fra ledd og muskler ved komplekse bevegelses utfordringer som også krever kognisjon. Forskning viser funksjonsforstyrrelser og nedsatt konnektivitet i temporale cortex hos mennesker med kronisk hjernerystelse syndrom. Denne nedsatte konnektiviteten og funksjonsforstyrrelsen bidrar til et bredt symptombilde. Inkludert nedsatt konsentrasjon og hukommelse, og nedsatt balanse, koordinasjon, orienterings evne ved mer komplekse bevegelses utfordringer som inkluderer motoriske og kognitive ferdigheter.
Vestibular cortex
Vestibulare cortex er fordelt over flere områder i hjernen.Inkludert parietale og temporale cortex og samkoblet med et stort nettverk som er innvolvert i romlig oppmerksomhet og sensorimotorisk kontroll over bevegelse med øyen og kropp.
Vestibulare cortex integrerer informasjon fra balanse organet i det indre øret med informasjon fra andre sensoriske systemer(som visuell informasjon og bevegelses informasjon fra ledd og muskler) for å skape en sammenhengende oppfatning av kroppens posisjon og bevegelse i rommet. Dette bidrar til å koordinere øye- og hode bevegelser, postural kontroll, og er viktig for opprettholdelse av balanse og stabilitet. Vestibulare cortex spiller som nevnt over også en nøkkelrolle i visuospatial oppmerksomhet og bevissthetenover kroppens posisjon i rommet.
Vestibular cortex har som nevnt også forbindelser og kommuniserer med flere andre deler av hjernen som både er involvere og ikke er involvert i balanse og fysisk orientering. Inkludert thalamus, cerebellum, visuelle cortex, somatosensoriske cortex, hippocampus og prefrontalcortex. Forbindelsene mellom vestibulære cortex og disse andre delene av hjernen spiller en avgjørende rolle i et bredt spekter av funksjoner. Ikke bare relatert til balanse og koordinasjon, romlig orientering, og navigasjon. Men også funksjoner relatert til både kognisjon og hukommelse.
- Thalamus videreformidler vestibulær informasjon til cortex og er avgjørende for bevisst oppfattelse av vestibulære stimuli bra balanse organet i det indre øret.
- Cerebellum hjelper til med å finjustere motoriske kommandoer og forbedre koordinasjon, spesielt de relatert til balanse. Dens forbindelse til det vestibulære systemet er avgjørende for å opprettholde balanse, orinetering og tilpasse bevegelser.
- Visuell Cortex og det vestibulære systemet samarbeider for å hjelpe med å opprettholde balanse og romlig orientering. For eksempel, når du beveger hodet, justerer øynene dine automatisk for å holde blikket stabilt på et punkt slik at man opplever å være i vader, opplever omgivelsene som de er om objekter er i bevegelse eller står i ro. Dette er blant annet et resultat av Vestibulo-okulær refleks (VOR) og cervico-okulær refleks (COR), mekanismer hvor bevegelses signaler fra balanse organet i det indre øret og bevegelses informasjon fra ledd og muskler i nakken kommuniserer med det visuelle systemet.
- Somatosensorisk Cortex kommuniserer med vestibulære cortex for å hjelpe med å integrere bevegelsesinformasjonfra ledd og muskler, og berørings stimuli. For eksempel når man går, sender muskler og led bevegelses informasjon om posisjonene til beina og berørings sensorer i huden kjenner på underlaget du går på, som gir ytterligere informasjon om de romlige forhold.
- Hippocampus er kjent for sin rolle i hukommelse og romlig navigasjon. Interaksjon med det vestibulære systemet kan støtte opprettelsen av kognitive kart, som er mentale representasjoner av oppsettet til miljøer.
- Prefrontal Cortex sine forbindelser med vestibulare cortex spille en rolle i hvordan hjernen bruker vestibulær informasjon for høyere nivå funksjoner som planlegging og beslutningstaking. Prefrontal cortex er involvert i høyere kognitive funksjoner som beslutningstaking, problemløsing, planlegging og selvkontroll, mottar informasjon fra vestibulær cortex og andre sensoriske områder for å danne en helhetlig forståelse av kroppens posisjon og bevegelse. Gjennom denne kommunikasjonen kan prefrontal cortex bidra til å planlegge og tilpasse motoriske handlinger basert på kroppens balanse og romlige orientering. Dette samspillet mellom prefrontal cortex og vestibulær cortex er viktig for å opprettholde balanse og kontrollere kroppens bevegelser i ulike situasjoner og miljøer.
Det er godt kjent at pasienter med kronisk hjernerystelse syndrom ofte er plaget med svimmelhet som følge av forstyrret funksjon i det vestibulare systemet. Inkludert skade på balanse organet i det indre øret, nedsatt konnektivet, nedsatt integrering av balanse signaler fra balanse organet i det indre øret, og nedsatt kommunikasjon med andre forbindende områder i hjernen. Nyere forskning antyder også at funksjonsforstyrrelsene i vestibulare cortex o gforstyrrelser i dens kommunikasjon med andre områder i hjernen bidrar til økt utfordringer med både kognitiv og eksekutive funksjoner hos mennesker med kronisk hjernerystelse syndrom.
Cerebellum
Cerebellum, lillehjernen, har tradisjonelt vært primært assosiert med koordineringen av motoriske bevegelser, balanse og likevekt. Nye forskning har også begynt å avdekke cerebellums omfattende roller, og utvider dens funksjoner til involvering i kognisjon og følelser.
Cerebellums kjente hovedrolle ligger i koordineringen av motoriske aktiviteter, spesielt målbevisste bevegelser med både kroppen, armer og ben, og øyne. Cerebellum gjør dette ved å motta input fra sensoriske systemer og forskjellige deler av hjernen som er involvert i motorisk kontroll, integrerer denne inputen, og finjusterer motoriske kommandoer til musklene. Denne presise koordineringen muliggjør jevne, målrettede bevegelser og sikrer balanse og kroppsholdning.
Cerebellums integrerte rolle i motorisk kontroll, demonstreres når skader på cerebellum oppstår. Dette resulterer i ataksi, en tilstand preget av tap av full kontroll over kropps bevegelser, noe som fører til unormal gangart, dårlig koordinasjon og ustø bevegelser.
Nyere forskning begynner å gi en fordypet forståelsen av cerebellums rolle utvidet til å inkludere forskjellige ikke-motoriske funksjoner, inkludert i kognisjon. Cerebellum er involvert i flere kognitive prosesser som oppmerksomhet, språk, arbeidsminne og visuell-romlig oppfattelse. Det antas at cerebellum støtter disse kognitive funksjonene ved å opprettholde timing og nøyaktighet av mentale prosesser, på samme måte som den gjør med motoriske bevegelser og handlinger.
Forskning knytter også cerebellum til emosjonell behandling. Gjennom sine forbindelser med områder som heter amygdala, hypothalamus og prefrontale cortex. Alle nøkkelregioner involvert i emosjon, ser det ut til at cerebellum bidra i reguleringen av affektive responser.
Skade på cerebellum har blitt assosiert med endringer i personlighet og humør, inkludertaffektutflating eller disinhibert og upassende oppførsel. Dette fremhever cerebellums rolle i å modulere våre emosjonelle responser.
Nye forskning viser at mennesker med post-commotio syndrom har redusert aktivitet og konnektivitet i cerebellum, noe som ikke bare kan bidra til motoriske utfordringer og nedsatt koordinering. Men også kognitive og emosjonelle utfordringer.
Sammendrag
Beskrivelsen og forståelse av disse områdene i hjernen illustrerer hvordan hver enkelt funksjon i hjernen og nervesystemet vårt ikke jobber isolert, men i stedet dypt og kompleks integrering med hverandre for å skape et bredt spekter av motoriske, kognitive, eksekutive og emosjonelle funksjoner. Dette forklarer også hvorfor vi ser en bred domino effektav sekundære funksjonsforstyrrelser som følge av de primære kortikale (ytre) og subkortikale (indre) funksjonsforstyrrelsene forårsaket av en hjernerystelse og post-commotio syndrom. Denne nye kunnskapen og forståelsen over hva som skjer i hjernen, gir oss også en bedre forståelse for hvorfor mange med hjernerystelse og post-commotio syndrom får et så bredt og komplekst spekter med funksjonsnedsettende symptomer og nedsatt livskvalitet.
Vi i Brain Camp ser derfor nødvendigheten med å gjøre bred og omfattende funksjonsundersøkelse av hjernen og nervesystemet for å kartlegge hvilke deler av hjernen og nervesystemet som må rehabiliteres. Inkludert tester som utfordrer balanse og koordinasjon, fysisk og kognitiv reaksjonsevne, finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser, og hjernens bevissthet over bevegelse med nakke, rygg, og armer og ben.
Vi legger stor vekt på flere tester, men noen av de viktigste testene vi gjør er databasert videonystagmografi som måler finmotorisk kontroll over målbevisste øyebevegelser. Grunnen til vi legger så mye vekt på disse testene er at forskning viser at nedsatt finmotorisk kontroll og koordinasjon over målbevisste øyebevegelser kan være en av hovedårsakene til at barn og voksne med post-commotio syndrom er plaget med fatigue og hjernetåke, vansker med lesing og konsentrasjon, vansker med å bearbeide og filtrere visuelle inntrykk, og nedsatt toleranse til fysisk aktivitet.
Det finnes håp om å bli bedre
Selv om man har vært plaget med symptomer som følge av post-commotio syndrom i flere år og ikke har respondert på tidligere behandling, viser nyere forskning at det finnes håp om å redusere intensitet på symptomene og forbedre livskvalitet ved hjelp av skreddersydd nevrologisk rehabilitering. Vi i Brain Camp, Kim Tore Johansen og hans team, har lang og bred erfaring med pasienter i alle aldre med post-commotio syndrom og vil gjøre vårt ytterste får å hjelpe deg mot en bedre hverdag.
Referanseliste:
1. Badre, D., & Frank, M. J. (2020). Interactions between prefrontal cortex and basal ganglia during decision making. Nature Reviews Neuroscience, 21(12), 691-705.
2. Bertolini, G., & Tarnutzer, A. A. (2020). The neural basis of spatial orientation and its modulation by multisensory and vestibular input. Journal of Neurophysiology, 124(3), 738-751.
3. Betzel, R. F., Medaglia, J. D., & Bassett, D. S. (2020). Diversity of meso-scale architecture in human and non-human connectomes. Nature Communications, 11(1), 1-13. Dette studiet utforsker organiseringen av "small world" nettverk i menneske
4. Buki A, Egyud L, Okonkwo DO, et al. Update on mild traumatic brain injury: an introduction to diagnosis and management. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2021;92(2):219-227. doi:10.1136/jnnp-2020-323628
5. Cai, Y., et al. "Decreased functional connectivity density in subjects with post-concussion syndrome." Frontiers in neurology 9 (2018): 572.
6. Chen, J. K., et al. "A prospective study of white matter abnormalities in mild traumatic brain injury at the acute stage." Neurology 89.15 (2017): 1562-1571.
7. Davenport, N. D., et al. "Abnormalities in visual and auditory cortical activation in mild traumatic brain injury." Journal of the International Neuropsychological Society 25.1 (2019): 26-37.
8. De Beaumont L, Tremblay S, Lassonde M, Théoret H. Long-term and cumulative effects of sports concussion on motor cortex inhibition. Neurosurgery. 2021;89(Suppl_1):S34-S42. doi:10.1093/neuros/nyaa527
9. Delaney, J. S., et al. "Balance and vestibular dysfunction in individuals with persistent post-concussion syndrome." Journal of head trauma rehabilitation 34.4 (2019): E28-E36.
10. Faghri PD, Rodrigues E, Lo CK, Yost RA. Virtual reality-based cognitive-motor rehabilitation in persons with traumatic brain injury: a pilot study. Am J Phys Med Rehabil. 2020;99(6):515-522. doi:10.1097/PHM.0000000000001398
11. Figueiredo, T. H., et al. "Altered resting-state connectivity in post-concussion syndrome: a pilot study." Brain Injury 33.1 (2019): 114-121.
12. Frederick R. Carrick et al, 2012. Whole body rotation utelizing a multi-axial rotational chair in case of multiple system atrophy-like syndrome. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, No 1, 2012.
13. Frederick R. Carrick wt al, 2011, The effect of whole body rotations in the pitch and yaw planes on postural stability. Functional Neurology, Rehabilitaiton and Ergonomics. Vol 2, 167-179, 2011.
14. Frederick R. Carrick et al, 2015. Evaluation of the effectiveness of novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in PSTD patients who have suffered combat-related traumatic brain injuries. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 15.
15. Frederick R. Carrick et al, 2015. Short- and long-term effectiveness of a subject’s specific novel brain and vestibular rehabilitation treatment modality in combat veterans suffering PTSD. Frontiers in Public Health vol 3 (2015), article 151.
16. Furlan, L., & Krüger, O. (2020). Involvement of the human ventromedial prefrontal cortex in goal-directed motor planning. eLife, 9, e57737.
17. Giza CC, Hovda DA. The new neurometabolic cascade of concussion. Neurosurgery. 2021;89(Suppl_1):S24-S33. doi:10.1093/neuros/nyaa523
18. Guo, Z., Li, A., & Yu, L. (2020). Neural mechanisms underlying the integration of situational information into attribution outcomes. Human Brain Mapping, 41(6), 1506-1518.
19. Helsedirektoratet
20. Hilgetag, C. C., & Goulas, A. (2020). Is the brain really a small-world network?. Brain Structure and Function, 225(2), 647-660.
21. Hoffman, N. L., et al. "Vestibular dysfunction in post-concussive syndrome." Journal of neurologic physical therapy: JNPT 43.4 (2019): 214-221.
22. Huang C, Duan K, Hu S, et al. Dysregulation of the immune system in post-concussion syndrome. Front Neurol. 2021;12:676727. doi:10.3389/fneur.2021.676727
23. Jeannie Ponsford et al, 1999. Cognitive and Behavioral Outcome Following Mild Traumatic Head Injury in Children. Journal of Head Trauma Rehabilitation, august 1999.
24. Kheradmand, A., & Winnick, A. (2020). Vestibular control of standing balance is enhanced with increased cognitive load. Frontiers in Neurology, 11, 566.
25. Kim, Y. W., et al. "Altered cortical thickness in patients with post-concussion syndrome: a structural magnetic resonance imaging study." Journal of Neurotrauma 36.2 (2019): 306-312.
26. Kim, H. E., Morehead, J. R., Parvin, D. E., Moazzezi, R., & Ivry, R. B. (2020). Inhibition of saccades elicits attentional suppression and retinotopic adaptation in human visual cortex. Journal of Neuroscience, 40(14), 2889-2901.
27. King, L. A., et al. "Persistent symptoms and activity changes three months after mild traumatic brain injury." Journal of rehabilitation research and development 55.3 (2018): 305-314.
28. Kromrey, S., Haarmeier, T., & Thier, P. (2020). Neural basis of the saccadic suppression of displacement detection. Cerebral Cortex, 30(6), 3586-3598.
29. Kumar, A., et al. "Alterations in functional connectivity of small-world brain networks in patients with mild traumatic brain injury." PloS one 13.10 (2018): e0205549.
30. Leddy, J.J., Haider, M.N., Ellis, M.J., et al. (2021). "Early Subthreshold Aerobic Exercise for Sport-Related Concussion: A Randomized Clinical Trial." Journal of Neurotrauma, 38(4), 479-487.
31. Leddy, J.J., Haider, M.N., Hinds, A., et al. (2022). "Early Exercise After Sport-Related Concussion: A Systematic Review and Meta-Analysis." British Journal of Sports Medicine, 56(4), 192-197.
32. Leddy, J. J., et al. "A preliminary study of the effect of early aerobic exercise treatment for sport-related concussion in males." Clinical Journal of Sport Medicine 28.1 (2018): 13-21.
33. Mannix R, Meehan WP, Monuteaux MC, et al. Clinical predictors of prolonged recovery after concussion in children and adolescents. JAMA Pediatrics. 2020;174(2):e195905. doi:10.1001/jamapediatrics.2019.5905
34. Mark E. Halstead et al, 2010. Sport-Related Concussion in Children and Adolescents. Pediatrics volume 126, number 3, september 2010.
35. Matthew T. Neal et al, 2011. Concussions: What a neurosurgeon should know about current scientific evidence and management strategies. Surgical Neurology International 2012; 3:16.
36. Maugans TA, Farley C, Altaye M, Leach J, Cecil KM. Pediatric sports-related concussion produces cerebral blood flow alterations. Pediatrics. 2020;146(2):e20193980. doi:10.1542/peds.2019-3980
37. McCrea, M., Meier, T., Huber, D., et al. (2020). "Role of Advanced Imaging in Sport-Related Concussion." Journal of Head Trauma Rehabilitation, 35(1), 1-8.
38. McDougle, S. D., & Taylor, J. A. (2020). Dissociable cognitive strategies for sensorimotor learning. Nature Communications, 11(1), 1-13.
39. Meier TB, Karr JE, Karr JW, et al. Mild traumatic brain injury in the United States military: epidemiology, risk factors, and mitigation strategies. Curr Opin Neurol. 2021;34(6):709-714.
40. Niv, Y., & Langdon, A. (2021). Reinforcement learning with continuous actions through model-based planning. Journal of Neuroscience, 41(1), 5-15.
41. Norsk Helseinformasjon, norsk pasienthåndbok.
42. Patel R, Sampaio-Baptista C, Johansen-Berg H. Structural and functional plasticity following concussion. Neurosci Lett. 2020;725:134902. doi:10.1016/j.neulet.2020.134902
43. Perrault, T. J., et al. "Superior colliculus neuronal responses to multisensory stimuli in post-concussive syndrome." Journal of Neurotrauma 36.5 (2019): 791-802.
44. Salari, E., Bütefisch, C. M., & Zimerman, M. (2020). Investigating the neural basis of theta burst stimulation to premotor cortex on emotional facial expression recognition: role of the mirror neuron system. Scientific Reports, 10(1), 1-10.
45. Schneider, K.J., Meeuwisse, W.H., Nettel-Aguirre, A., et al. (2023). "Rest and Return to Activity After Sport-Related Concussion: A Systematic Review and Meta-analysis." British Journal of Sports Medicine, 57(1), 3-8.
46. Seabury, S. A., et al. "Neuroimaging correlates and predictors of symptom improvement following concussion in a pediatric population." Journal of Neurotrauma 36.22 (2019): 3182-3192.
47. Schneiderman, A. I., et al. "Relationship between history of traumatic brain injury and recent risky driving behavior: a population-based study." The Journal of the American Medical Association 296.9 (2006): 2574-2581.
48. Shahim, P., et al. "Multimodal assessment of neurodegeneration in post-concussion syndrome after mild traumatic brain injury: a prospective longitudinal study." Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry 91.3 (2020): 265-276.
49. Shumskaya E, Andriessen TMJC, Norris DG, Vos PE. Abnormal neuronal activation after concussion in the absence of structural abnormalities on conventional neuroimaging. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2021;92(2):170-177. doi:10.1136/jnnp-2020-323558.
50. Shumskaya, E., et al. "Diffuse white matter abnormalities in chronic mild traumatic brain injury and their relationship to neuropsychological functioning." NeuroImage: Clinical 21 (2019): 101632.
51. Smith, P. F., & Zheng, Y. (2020). From ear to uncertainty: vestibular contributions to cognitive function. Frontiers in Integrative Neuroscience, 14, 4.
52. Snellman M, Ramberg E, Lindqvist J, et al. Genetic variation associated with concussion susceptibility in Swedish ice hockey players. PLoS One. 2021;16(2):e0247558. doi:10.1371/journal.pone.0247558
53. Timothy Belton and Robert A. McCrea (2000). Role of the Cerebellar Flocculus Region in Cancellation of the VOR During Passiv Whole body Rotation. Journal of Neurophysiology, 84: 1599-1613, 2000.
54. Tremblay, S., & Small, S. L. (2020). Motor learning and the covert practice of movement. Journal of Neuroscience, 40(50), 9552-9560.
55. Van der Horn, H. J., et al. "Structural connectivity changes in post-concussion syndrome: a diffusion tensor imaging study." NeuroImage: Clinical 22 (2019): 101707.
56. Wu, Y., et al. "Cerebellar gray matter reductions associate with decreased functional connectivity in the vestibular cerebellum in patients with persistent postural-perceptual dizziness." Journal of Neurology 266.8 (2019): 1993-2003.
57. Y.P. Ivanenko et al, 1997. The contribution of otoliths and semicicular canals to the perception of two-dimensional passiv whole-body motion in humans. Journal of physiology, 502. 1, pp. 223-233, 1997.
58. Yuh EL, Mukherjee P, Lingsma HF, et al. Magnetic resonance imaging improves 3-month outcome prediction in mild traumatic brain injury. Ann Neurol. 2021;89(1):49-59. doi:10.1002/ana.25920
59. Yuan, W., et al. "Functional connectivity changes in mild traumatic brain injury assessed using resting-state functional magnetic resonance imaging." The Journal of Neuropsychiatry and Clinical Neurosciences 31.1 (2019): 47-53.
60. Zatorre, R. J., & Fields, R. D. (2020). Neuroscience: Can musical training change the brain?. Current Biology, 30(13), R722-R724.
61. Zhou, Y., et al. "EEG source imaging correlates of mild traumatic brain injury recovery trajectories." Brain 142.3 (2019): 633-646.
62. Zhu, D. C., et al. "Altered resting state connectivity in persistent post-concussive symptoms following mild traumatic brain injury: a network analysis." NeuroImage: Clinical 20 (2018): 18-27.
63. Zu Eulenburg, P., & zu Eulenburg, C. (2020). Cortical networks of the human vestibular cortex: Evidence from structural and functional connectivity studies. Brain Structure and Function, 225(3), 801-814.
