Nevrologisk rehabilitering
.jpg)
Selv om forskjellige nevrologiske sykdommer og skader påvirker forskjellige deler av hjernen og nervesystemet og resulterer i forskjellige symptomer, kan man se flere fellestrekk. Forskning viser at man ikke bare får primære funksjonsforstyrrelser i den eller de delene av hjernen og nervesystemet som rammes av sykdom eller skade etter hodetraume. Man får også sekundære funksjonsforstyrrelser i andre deler av hjernen og nervesystemet. Trolig som følge av både vellykkede og mislykkede forsøk av hjernen på å kompensere for de funksjonsforstyrrelsene som er i de syke og skadede sentrene i hjernen. Det viser seg at de friske hjernesentrene som blir brukt under en bestemt handling begynner å kommunisere mer med andre relaterte områder, og eller de friske sentrene begynner å kommunisere og aktiviserenye områder i hjernen som normalt ikke blir brukt under en bestemte handling. En av teoriene er at denne kompensasjonen ikke bare kan føre til at hjernen og nervesystemet finner nye måter å løse både fysisk og kognitive utfordringer på. Men kan føre til en kjedereaksjon av feilkompensasjoner og sekundære funksjonsforstyrrelser som forverre symptomer som de syke eller skadede sentrene i hjernen og nervesystemet forårsaker, og resultere i en rekke andre medfølgende symptomer.
Forskningen viser blant annet at nevrologisk sykdommer som Parkinsons sykdom, MS og traumatiske hodeskade forårsaker funksjonsforstyrrelser som gjøre det mer utfordrende for hjernen å bearbeide og samkjøre flere sanseinntrykk samtidig, også kalt multisensorisk integrering. Det blir mer utfordrende å samkjøre aktivering av flere forskjellige områder som har forskjellige egenskap i hjernen, samtidig som det er nødvendig for å utføre både fysiske og kognitive oppgaver, også kalt kryssmodalaktivering. Samtidig ser man også over aktivitet i hjernen ved at deler av hjernen som normalt ikke er aktive under bestemte gjøremål aktiveres. Disse funksjonsforstyrrelsene er trolig årsaken til at mange mennesker med nevrologisk sykdom og følgetilstand etter traumatisk hodeskade ofte har dårlig lindrende effekt av vanlig fysikalsk behandling og rehabilitering, som for eksempel muskel og ledd behandling og fysisk trening.
Vår rehabiliteringsfilosofi er derfor at det er essensielt med en bred og omfattende funksjonsundersøkelsefor å kartlegge både primære og sekundære funksjonsforstyrrelser i hjernen og nervesystemet for å få mest mulig informasjon om hvordan individets rehabiliteringbør igangsettes. Vårt viktigste hjelpemiddel for å skreddersy den individuelle rehabilitering ligger i informasjonen vi får ved hyppige re-evalueringer. Vi erfarer ofte at rehabilitering, som i første om gang er skreddersydd ifølge funn ved den første utredning, kan forverre flere av testene ved re-evaluering senere i rehabiliteringsforløpet. Dette skjer selv om alle tidligere undersøkelser tilsier at hjernen og nervesystemet trenger en bestemt type stimuli eller øvelse. Årsaken til dette kan være flere. Inkludert stimuli eller øvelse som er gitt blir for utfordrende og belastende for hjernen og nervesystemet å bearbeide, eller hjernen og nervesystemets funksjonsforstyrrelser forårsaker nye kompensasjonsmekanismer som gjør at hjernen og nervesystemet ikke responderer som normalt. Vi hos BrainCamp gjøre derfor re-tester og re-evaluering allerede etter 2-3 behandlinger i startfasen for å bekrefte om rehabilitering gir ønsket effekt. Dersom man ser behov for å endre rehabiliteringsplan, gjentar vi re-tester og re-evaluering etter 2-3 nye behandlinger. På denne måten prøver vi å skreddersy rehabilitering best mulig for å optimalisere muligheten til å forbedre både funksjonsforstyrrelser og symptomer.
